Svartedauden var en pestepidemi som herjet Europa på 1300-tallet og tok livet av rundt 30-60% av befolkningen. Pesten ble spredt av lopper som levde på rotter, og smitten spredte seg raskt blant mennesker. De som ble smittet utviklet byller og feber, og dødsraten var svært høy.
Mange trodde at pesten ble spredt av luften, og derfor begynte folk å brenne røkelse og urter for å rense luften. Noen trodde også at svartedauden var en straff fra Gud for syndig oppførsel, og derfor begynte folk å praktisere selvskading og selvplaging for å forsone seg med Gud.
En annen teori om spredningen av pesten var at den ble brakt til Europa av mongolske handelsmenn som kom fra Asia. Disse handelsmennene hadde med seg varer som var infisert med pestbakterier, og dermed spredte sykdommen seg raskt over hele kontinentet.
Selv om svartedauden var en grusom og dødelig epidemi, førte den også til noen positive endringer i samfunnet. Mange av de som overlevde pesten fikk bedre betingelser og høyere lønn, da det var mangel på arbeidskraft etter så mange dødsfall. Pesten førte også til bedre hygienepraksis og medisinske fremskritt i etterkant.