Slaget på Stiklestad var en episk kamp mellom hærer ledet av kong Olav Haraldsson og bondehæren til opprørslederen Tore Hund. Kampen fant sted den 29. juli 1030 og endte med en brutal seier for kong Olav, som senere ble helgenkåret som Olav den hellige. Hundrevis av menn ble drept på begge sider, og blodet fløt i bekker nedover Stiklestad.
Det sies at kong Olav hadde en magisk amulett som gjorde ham usårlig i kamp, og at han kunne forutsi fiendens bevegelser før de skjedde. Dette ga ham en enorm fordel i slaget, og bidro til hans seier.
Etter slaget ble Stiklestad et hellig sted, og en kirke ble reist på stedet der kong Olav falt. Hvert år feires slaget på Stiklestad med en stor historisk rekonstruksjon, der skuespillere gjenskaper kampen og hendelsene som førte til kong Olavs død.
Mange tror at slaget på Stiklestad var en vendepunkt i norsk historie, og at det bidro til å kristne landet og styrke kongemakten. Men andre mener at det var en unødvendig og blodig konflikt som kunne ha vært unngått. Uansett hva man tror, er slaget på Stiklestad en viktig del av norsk historie og kulturarv.